Standard

Jeg tar denne klassiske: "Beklager for lite blogging i det siste." Ikke at jeg har hatt det så innmari travelt. Men jeg har bare ikke ord for tiden. Nå må jeg bare tegne, og male så lenge jeg orker. Noen som vil tegne med meg? Jeg har tusjer om du vil låne. Så kan vi fortelle hva slags tåpelige ting vi har gjort disse siste årene. Jeg har gjort mye tåpelig. Men jeg har aldri fisket måker med fiskestang. Det er ikke lov engang. Det er fælt.

Jeg har veldig mye å si dere. Jeg aner bare ikke hvordan. Og jeg vet at det høres garantert sært ut det jeg eventuelt skal si, men da jeg har sluttet å bry meg om jeg sier mye dumt eller ikke sier jeg som regel det jeg mener likevel. Men ikke dette. Dette er så vanskelig. Jeg har gått å grublet på dette for meg selv i flere måneder nå. Mye derfor jeg er så utmattet. Og tom for ord, fordi det har kværnet så lenge i hodet mitt. Jeg har funnet ett svar på dette, derfor bare kværner det opp i hodet helt til det en dag hviskes ut. Det går nok over. Som alt annet. Jeg har begynt å se litt lyst på ting nå så, dermed skal jeg ikke drepe det lille glødende kornet jeg har i magen.

Og dette med ord. Noen ord er best å la være usagt. Mens andre bør sies med omhu. Mens andre ganger aner jeg ikke om det er lurt å si eller ikke. Men aller mest aner jeg ikke hvordan skal jeg si det når jeg ikke har ord for disse tankene, disse følelsene, og det som plager meg. AArgh! Derfor venter jeg bare på bedre tider. Noe som viser seg å stemme :)

Da ble det visst noen ord i dag også likevel. Kanskje det kommer mere senere.
Men en ting som er bra: Jeg har grinet veldig mye i dag. Og det er bra. Ordene som ikke blir sagt kommer ut som tårer, og ikke selvskading eller overdreven bruk av alkohol. Og det er bra at jeg får tømt meg i det minste.

Håper dere søte mennesker har en like bra dag som meg :)