Dialog.

Jeg kunne ønske jeg kunne stå på røttene dine. Ha samtale med deg. Ha en dialog sammen. Spy ut innvollene våre, groms i hjertene våre, de svarte harde småe klumpene i bunnen av magen din. Og min.
Jeg kunne ønske vi kunne snakke sammen. Vil du snakke med meg?
Snakke i blinde. Snakke uten ord, titte på alt rund omkring oss, gjøre ingenting sammen, føle, titte, ta på, hva som helst.

Eller la oss ta på stillheten. La den sive inni kroppene våre. La stillheten gripe tak i oss til vi er nødt til å puste så hardt at vi må holde hverandre i skuldrene for ikke å falle. Og dætte og slå oss. I hodet. I ansiktene våre. Så får vi skrubbsår på kinnene våre, slik at vi er nødt til å hjelpe hverandre med å pleie alle skrubbsårene våre. Vi må hjelpe hverandre fordi vi har ikke speil. Vi er hverandres speil. Jeg kunne ønske jeg var speilet ditt.